Slik forbereder du deg som programleder før en panelsending

Før du skriver ett eneste spørsmål, bør du kunne si hva seeren skal sitte igjen med etter en time. Si det høyt, i én setning. Hvis setningen blir lang og full av bi-setninger, er programmet ikke klart ennå. Jeg ber kursdeltakerne skrive setningen øverst på arket de tar med seg inn i studio, slik at den er synlig hele veien.

Deretter går du gjennom hvem som er med. Hva vet gjestene om hverandre? Hvem er vant til kamera, og hvem er det ikke? Svarene bestemmer hvor mye du må legge til rette. En gjest som sjelden er på skjerm trenger en enklere første oppgave, mens en rutinert deltaker kan få et tydeligere spørsmål helt fra start.

Til slutt avgjør du hva du ikke skal ta med. Et panel på førti minutter tåler tre til fire temaer, ikke ti. Streker du ut temaer på forhånd, slipper du å avbryte noen midt i en tanke for å rekke det neste.

• Formuler målet i én setning
• Kartlegg gjestenes erfaring med kamera
• Velg bort temaer før du velger spørsmål

En god åpning er kort og lar seg gjenta uten manus. Den har tre deler: hvem du er og hva programmet heter, hva samtalen skal handle om, og hvem som er med. Hele åpningen bør ta under ett minutt. Lengre åpninger gjør at du begynner å lese, og da mister du blikkontakten med kameraet og med gjestene.

Øv åpningen høyt minst fem ganger, helst stående og med samme mikrofonavstand som i sendingen. De første gangene låter det stivt. Etter noen runder finner stemmen sin egen rytme, og du oppdager hvilke ord du snubler i. Bytt dem ut med enklere ord, selv om de første var mer elegante på papiret.

Spar en setning til å si hva som skjer hvis noe svikter teknisk. Da har seerne en forklaring å holde fast i, og du slipper å improvisere under press.

• Navn, tema og gjester, i den rekkefølgen
• Maks ett minutt
• Øv stående og med samme mikrofonavstand

Spørsmålene dine trenger en bue, ikke bare en liste. Begynn med noe lett og konkret som alle kan svare på uten å forsvare seg, for eksempel hva de jobber med akkurat nå. La de mer krevende spørsmålene komme når gjestene har snakket seg varme, og avslutt med noe fremover som gir samtalen en naturlig ende.

Skriv spørsmålene på kort, ett per kort, slik at du kan bytte rekkefølge underveis. Et ark med nummererte linjer får deg til å holde fast på planen også når samtalen tar en bedre retning. Kortene lar deg følge den.

Formuler spørsmålene åpent, men smalt nok til at svaret får innhold. Hva var det vanskeligste valget i prosjektet gir mer enn fortell om prosjektet. Unngå spørsmål med to spørsmål i seg, for gjesten svarer da bare på det siste.

• Lett start, krevende midtdel, fremoverrettet slutt
• Ett spørsmål per kort
• Unngå doble spørsmål

Tidsstyring handler om å vite på forhånd hva som kan kuttes. Sett opp rundownen med klokkeslett for hvert segment, og merk to spørsmål som valgfrie i hvert segment. Når samtalen drar ut, hopper du over de valgfrie uten at noen merker det. Henger du etter, trenger du ikke å skynde deg, bare å velge.

Plasser en klokke eller timer der du kan se den uten å snu hodet. På nett bør du ha den på en egen skjerm eller et notat ved siden av kameraet. Å titte på håndleddet i bildet virker nervøst, mens et raskt blikk til siden ser ut som oppmerksomhet.

Avtal et tegn med teknikeren for to minutter igjen. Da får du beskjed uten at gjestene hører det, og du kan runde av med rolig stemme i stedet for å pakke inn halve programmet på tretti sekunder.

• To valgfrie spørsmål per segment
• Synlig timer utenfor bildet
• Avtalt signal for to minutter igjen

Stillhet etter et spørsmål varer sjelden så lenge som det føles. Tell stille til tre før du gjør noe. Ofte kommer svaret da. Kommer det ikke, omformuler spørsmålet kort eller gi gjesten et eksempel å starte med, i stedet for å gjenta det samme ordrett.

Når noen snakker for lenge, avbryter du best ved å bekrefte et poeng og knytte det til neste spørsmål. Det var et viktig poeng, og det leder oss rett til det jeg ville spørre om nå. Det er høflig og tydelig, og gjesten føler seg hørt selv om taletiden er over.

Hvis to gjester snakker i munnen på hverandre, særlig på nett, løfter du hånden eller kaller på den ene ved navn. Si navnet først, så spørsmålet. Da vet alle hvem som har ordet.

• Tell til tre før du bryter stillheten
• Bekreft poenget før du avbryter
• Navn først, så spørsmål

Ta opp en prøverunde på ti minutter med en kollega som gjest, og se den uten lyd først. Kroppsspråk, blikk og hender sier mye om hvor trygg du virker. Se den deretter med lyd og noter tre ting du vil beholde og én du vil endre til neste gang.

Be gjesten om en konkret tilbakemelding, ikke et generelt inntrykk. Var det tydelig når jeg gikk videre? Fikk du nok tid til å svare? Slike spørsmål gir svar du kan bruke, mens at det gikk fint ikke gir deg noe å jobbe med.

Gjenta øvelsen før hver sending, selv når du har gjort det mange ganger. Det er forberedelsen som gjør at samtalen virker uanstrengt, og den som virker uanstrengt, får gjestene til å slappe av.

• Se opptaket uten lyd først
• Tre ting å beholde, én å endre
• Be om konkret tilbakemelding