Manus eller stikkord: to måter å forberede programlederen på
Vi sammenligner en fullt skrevet åpning med en åpning bygget på stikkord, og anbefaler hva en programleder bør øve på før et panel i studio eller på nett.
To veier inn i åpningen
Når en programleder skal forberede de første minuttene, finnes det i praksis to veier. Den ene er å skrive åpningen ordrett og lese den, eller lære den utenat. Den andre er å lage et knippe stikkord og formulere setningene i øyeblikket. Begge brukes i norske webinarer og paneler, og begge kan fungere. Forskjellen ligger i hva de krever av deg, og hva de gir deg når noe uventet skjer i sendingen.
I kursmodulen om forberedelse av programleder sammenligner vi dem side om side. Deltakerne åpner samme program to ganger, først med manus og så med stikkord, og vi ser på hva som endrer seg i tempo, blikk og stemme. Målet er ikke å kåre en vinner for alle, men å gi hver programleder et grunnlag for å velge ut fra egen erfaring, programmets lengde og antall gjester.
Det fullt skrevne manuset
Et skrevet manus gir trygghet. Du vet hva første setning er, du vet hvordan gjestene presenteres, og du slipper å lete etter ord mens kameraet går. For korte programmer med fast form, som en halvtimes intervju med én gjest, kan dette være det beste valget. Manuset gjør også tidsstyringen enklere, fordi du kan lese det høyt på forhånd og måle hvor lenge åpningen faktisk varer.
Svakheten er at skrevet tekst ofte låter skrevet. Setninger som ser fine ut på papir blir lange i munnen, og blikket flytter seg ned og bort fra gjestene. Hvis noe endrer seg, for eksempel at en gjest kommer sent eller at lyden svikter, mister du tråden fordi neste setning står på en bestemt linje. Vi anbefaler derfor at manus alltid skrives for øret: korte setninger, ett poeng om gangen, og høytlesing minst tre ganger før sending.
- Passer best for korte programmer med fast form
- Les alltid manuset høyt og mål tiden
- Skriv korte setninger du kan puste gjennom
Stikkordene og samtalen
Med stikkord blir åpningen mer som en samtale. Du har noen faste punkter, for eksempel programmets navn, dagens tema, hvem som deltar og hva seeren får ut av tiden, og resten formulerer du underveis. Resultatet låter ofte mer levende, og du kan tilpasse deg stemningen i rommet eller i chatten. For lengre paneler med flere gjester gir dette mer rom for å følge det som faktisk blir sagt.
Til gjengjeld krever metoden mer øvelse. Uten trening blir åpningen lett lengre enn planlagt, og man gjentar seg selv fordi man ikke husker hva som allerede er sagt. Noen programledere blir også usikre på hvordan de skal si navn og titler riktig når de ikke har dem skrevet foran seg. Derfor øver vi stikkordsåpninger med klokke, og vi skriver gjestenes navn og titler ut i sin helhet, selv om resten er korte notater.
- Velg fire til seks faste punkter, ikke flere
- Skriv navn og titler ut i full form
- Øv med klokke for å unngå at åpningen vokser
Hva vi ser i øvelsene
I kursgruppene ser vi et tydelig mønster. Programledere som er vant til å snakke fritt, men aldri har skrevet ned en åpning, bruker ofte for lang tid og glemmer å nevne en av gjestene. De som alltid leser fra manus, virker stive de første minuttene og blir bedre når de slipper blikket opp. Ingen av gruppene er dårligere forberedt, de har bare ulike svakheter som må trenes på.
Vi har også lagt merke til at spørsmålsrekkefølgen oftere går galt hos dem som improviserer, mens overgangene mellom segmenter oftere blir tørre hos dem som leser. Derfor tar vi alltid med en kort øvelse i spørsmålsrekkefølge, uansett hvilken metode deltakeren velger. Tilbakemeldingene er konkrete og knyttet til opptak av øvelsen, slik at hver deltaker ser selv hva som fungerer og hva som kan strammes inn.
Vår anbefaling: skriv først, slipp deretter
Vår anbefaling er en kombinasjon som begynner med manus og ender i stikkord. Skriv hele åpningen ut, les den høyt, og stryk så ned til de ordene som bærer innholdet. Neste runde lager du stikkord av det som er igjen. Slik har du hele teksten som sikkerhetsnett, men du er ikke bundet til den når du står foran kameraet. Metoden fungerer for både erfarne og nye programledere.
For de to første setningene anbefaler vi likevel å huske dem ordrett. Det er de som setter tonen og gir roen, og det er der nervøsiteten er størst. Resten kan du formulere fritt innenfor rammen av stikkordene. Har du et panel med flere gjester, skriver du gjesteintroduksjonene fullt ut og lar overgangene være åpne. På den måten får du presisjon der den trengs og naturlighet der den hjelper samtalen.
- Skriv ut, les høyt, stryk ned til stikkord
- Husk de to første setningene ordrett
- Skriv gjesteintroduksjoner fullt ut ved flere gjester
Slik tar du det videre
Prøv begge metodene på ditt eget program før du bestemmer deg. Ta opp to versjoner av samme åpning, se dem etter noen dager, og legg merke til hvor blikket går, hvor stemmen blir høyere og hvor du fyller med fyllord. Be gjerne en kollega om å lytte uten å se bildet, slik at de bare vurderer tempo og tydelighet. Det gir et ærlig bilde av hva seeren faktisk hører.
I kurset gjør vi akkurat dette i grupper, med Marte Lunde som veileder for åpninger og samtaleledelse. Du går hjem med en egen åpning, et sett stikkord og en kort sjekkliste for dagen før sending. Kurset er opplæring i forberedelse og samtaleledelse, og vi lover ingen bestemte resultater for publikum eller oppslutning. Det du får, er en metode du kan bruke om igjen.
Manus gir trygghet og stikkord gir liv, og de fleste programledere trenger litt av begge. Start med å skrive åpningen ut, øv den høyt, og reduser den gradvis til noen få punkter du kjenner igjen. Husk de to første setningene ordrett, og skriv gjestenes navn og titler fullt ut. Ta opp deg selv, se på opptaket og juster. Etter noen runder vil du merke hvilken balanse som passer din stemme og ditt program.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, programformatIngrid har ledet kurs i panelformat og rundown siden oppstarten. Hun har bakgrunn fra produksjon av nettbaserte samtaleprogrammer.