Fem vanlige feil i studiokommunikasjonen, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i kursene, er at programleder og tekniker først avtaler hvordan de skal kommunisere når sendingen allerede har startet. Da blir det gjetting: et nikk som ikke blir sett, en kommentar i øreproppen som kommer midt i en setning. Resultatet er en programleder som mister tråden og en tekniker som ikke vet om han skal gripe inn.

Løsningen er kjedelig, men virker. Sett av ti minutter før sending og avtal tre eller fire faste signaler. Hva betyr håndtegnet for å runde av? Hvem sier fra hvis lyden til en gjest faller ut? Skriv signalene ned på et ark som ligger synlig i studio.

I kurset øver vi på dette som en liten rollelek. Deltakerne bytter på å være programleder og tekniker, og merker raskt hvor lett misforståelser oppstår når ingenting er avtalt. Etter to runder sitter signalene, og de fleste tar med arket hjem som utgangspunkt for eget oppsett.

• Avtal få signaler, ikke mange
• Skriv dem ned og heng dem opp
• Øv dem én gang før sending

Gjester som kommer rett inn i studio uten å vite hva som skal skje, bruker de første minuttene på å orientere seg i stedet for å svare på spørsmål. De vet ikke hvor de skal se, om de kan avbryte, eller hvor lenge de får snakke. Det merkes i svarene, som blir korte eller usikre.

Send gjesten en kort melding dagen før. Den bør si hvordan programmet er bygget opp, hvor lenge hun eller han har til hvert svar, og hva som er praktisk: oppkobling, lys, bakgrunn og hvor man ser. Samme beskjed gjelder for nettsendinger, der gjesten ofte sitter alene hjemme foran en skjerm.

Vi øver også på hva programleder sier i de siste minuttene før sending. Et rolig ord om rekkefølgen og en påminnelse om at det er lov å be om et spørsmål på nytt, gjør mer for stemningen enn mange tror.

Mange organisasjoner har en sjekkliste i en mappe et sted. Problemet er at den er skrevet for lenge siden, er for lang, eller ligger et sted ingen ser under travle forberedelser. En liste som ikke brukes, er verre enn ingen liste, fordi den gir en følelse av kontroll.

Hold listen på én side. Del den i tre deler: før gjestene kommer, rett før sending og rett etter. Hver del bør ha høyst fem punkter, formulert som handlinger du kan krysse av, ikke som gode intensjoner. Be den som har ansvar for punktet, signere med initialer.

I kurset lar vi deltakerne bygge sin egen sjekkliste ut fra et reelt program de skal lage. Etterpå prøver de den på hverandre og stryker alt som viste seg unødvendig. Det som er igjen, er gjerne overraskende kort, og nettopp derfor blir den brukt.

• Maks fem punkter per del
• Skriv handlinger, ikke ønsker
• Revider listen etter hver sending

Under en sending kan et kontrollrom fort bli for høylytt. Flere vil si noe samtidig, og programlederen i øreproppen får tre beskjeder på én gang. Den viktigste går tapt, og programlederen virker distrahert for seerne.

Utpek én stemme som kommuniserer med programleder under sending. Alle andre går via den personen, helst skriftlig i en felles kanal eller på notatlapper. Beskjedene bør være korte og konkrete, for eksempel «to minutter igjen» i stedet for lange forklaringer.

Vi trener på å gi beskjeder med få ord. Det er en egen ferdighet å si «ta spørsmål fra salen» i stedet for å forklare hvorfor. Deltakerne lærer også å holde igjen når det ikke er noe viktig å si, noe mange synes er vanskeligere enn å si noe.

Når sendingen er over, rydder folk bort utstyr og går hjem. Det som gikk galt, blir glemt, og samme feil dukker opp igjen neste gang. Ingen har notert at mikrofonen til gjest to var for lav, eller at overgangen mellom segmentene ble stakkato.

Sett av ti minutter rett etter sending. Tre spørsmål er nok: hva fungerte, hva skulle vi gjort annerledes, og hva tar vi med til neste gang? Én person skriver ned svarene og legger dem i samme mappe som sjekklisten.

Dette er en vane mer enn en metode. De som har gjort det noen ganger, forteller at samtalen etter sending ofte blir den mest nyttige delen av hele produksjonen, fordi alle da snakker åpent om det som faktisk skjedde.

• Tre spørsmål etter hver sending
• Én person noterer
• Samle notatene på ett sted

Du trenger ikke rette alle fem feilene samtidig. Velg den som oftest har kostet deg uro i studio, og jobb med den ved neste sending. Det er bedre å få én vane til å sitte enn å innføre fem som glemmes etter en uke.

I kurset Profesjonell studiokommunikasjon øver vi på nettopp dette, med konkrete situasjoner og sjekklister du kan bruke videre. Vi lover ikke bedre resultater, men en roligere sending og et mer ryddig samarbeid i studio.